Todd Terje: Bestillingsverk

Smalltown Supersound - NO

Ekko er stolt over at en av Norges mest interessante produsenter av elektronisk musikk står bak årets bestillingsverk til festivalen. Komposisjoner for multikanals lydsystemer har til nå som regel vært forbeholdt komponister og utøvere innen samtidsmusikk, og vært heller lite anvendelig for musikere som arbeider med tidslinjebasert og rytmisk musikk. Publikum er vant til multikanals lyd på kino og til dels i teateret, men ikke på dansegulvet.

 

Utgangspunktet og temaet for bestillingsverket er det pågående samarbeidsprosjektet mellom Ekko og Lydgalleriet som heter «Kanal» «Kanal» utforsker de ulike mulighetene for bruk av surround-lyd for et dansende publikum. Det er med dette som bakteppe at Terje er invitert til å skrive ny musikk til årets festival. Hele 90 minutter langt blir det ferdige verket, noe som vil være/bli hans desidert lengste komposisjon hittil. Han har til nå holdt kortene tett til brystet når det gjelder det ferdige verket, men med på lasset til Bergen kommer han i alle fall garantert med et solid antall analoge synther og diverse lure bokser. Som en del av «Kanal» - prosjektet har også Robert Henke, kjent som Monolake, blitt invitert til Ekko for å fremføre sitt surround-prosjekt «Ghosts». Henke og Todd Terje har vært i dialog om komposisjonsprosessen rundt årets bestillingsverk.

 

Etter å ha vaket i den elektroniske musikkundergrunnen i over ti år, var 2012 året da Todd Terje virkelig fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Et resultat av nitidig og intenst arbeid og et sikkert bevis på at man kan få gjennomslag for kompromissløs og særegen musikk også innenfor den kommersielle delen av musikkbransjen. Etter noen år i Oslo som DJ og astrofysikkstudent, tok Terje Olsen, som han egentlig heter, det første steget ut i den internasjonale musikkbransjen med singelen «Eurodans». Den seks minutter lange sommerlåten ble slengt sammen halvt på tull før en klubbkveld – og var rett og slett uimotståelig i all sin naivitet. Terje la grunnlaget for en bratt karrierekurve i den da ganske nyetablerte sjangeren «nu-disco», uten å umiddelbart følge opp med nye titler i samme stil. I stedet kom mer organiske edits av pop- og discolåter under navnet Todd Terje og som aliaset Tango Terje. Dette var remikser som utforsket forskjellige stilarter. Alt, fra tyrkisk discotradisjon i hans versjon av Simon Bakers «Plastik» til country croon med Jose Gonzalezs «Killing for «Love», stilen kan sies å være udefinerbar, men Todd Terjes signatur er likevel tydelig. Skamløst melodisk, men aldri cheesy, smart manøvrerende mellom ulike sjangre, men uten å noen gang virke kynisk.

 

Noen ny originalproduksjon kom ikke før i 2011. Denne EP-en var ikke bare like fordømt fengende som forgjengeren seks år tidligere, men den utforsket også rytme og groove i et slags limboland mellom disco, suggererende housemusikk og atmosfæriske trance-lignende lydlandskap. Singlene «Ragysh» og «Snooze 4 Love» sto på spillelistene til Ibiza-nestorer som Sven Vath til gjenoppståtte hippie-DJer som DJ Harvey. Begge låtene havnet på topp 10-lista over årets låter på den elektroniske websiden Resident Advisor, og havnet også høyt oppe på listen da musikknettstedet Pitchfork skulle oppsummere året. Terjes neste utgivelse «Inspector Norse», ble raskt satt i jevn rotasjon av radio-DJer som Gilles Peterson (BBC) og Nick Grimshaw, i tillegg til å bli repetert i dj-sett fra både James Murphy og DJ Hell.

 

Da låten endelig fikk oppmerksomhet i Norge, brukte P3s musikksjef Mats Borch Bugge ord som både «kjedelig» og «heismusikk-aktig» om låten, noe et samlet elektronisk musikkmiljø protesterte høylytt mot. I ukene og månedene som fulgte oppstod en liten folkebevegelse i kjølvannet av dette. Støttende rop som «Team Terje» kunne ofte høres når låten strømmet ut av høyttalerne. Låten ble plutselig et symbol for NRKs manglende anerkjennelse av klubbmusikken. En norskprodusert hit som var så fengende at BBC laget en radiokonkurranse hvor folk kunne legge på sin egen vokal på låta, ble ikke anerkjent som noe annet enn heismusikk i den norske statskanalen P3. Hovedpersonen selv, med fokus på egen utvikling og prosjekter fremfor karrierebygging, var heller uaffisert av det hele og sa seg egentlig enig med Mats Borch Bugge i at det var heismusikk det var snakk om. Vi i Ekko mener uansett at «Inspector Norse» er alt det skikkelig popmusikk bør være: provoserende fengende og universelt likandes, samtidig som det er et polariserende og omstridt musikkstykke.

By: Ekko