Niki and the dove

Moshi Moshi - SE

Å stifte bekjentskap med Niki and the Dove for første gang er en opplevelse som vekker følelser. 

Ikke først og fremst fordi musikken er vakker, ikke nødvendigvis fordi man blir vitne til et Stevie Nicks-aktig øyeblikk, men fordi det å gå inn på hjemmesiden deres – og følge de instruksene man får der – er en høyst indie-esque opplevelse (eller muligens et utspekulert markedsføringstriks, kommer an på om du er en romantiker eller ei).På hjemmesiden får man beskjed om å søke medlemskap hos Niki & The Dove, noe som i tur skaper en følelse av fellesskap og eksklusivitet. Medlemskapet gir i retur en låt i innboksen og tilgang til noe informasjon. Det er ikke mye, jeg skal innrømme dét, men det er nok til å umiddelbart skape et slags bånd mellom lytter og band – noe som er mer enn hva band flest klarer nå om dagen.

 

 

 

Følelsene blir ikke svakere når man omsider setter seg ned og lytter til bandet. Niki and The Dove er et slik band man instinktivt merker at har noe med seg. Nevnt er allerede stemmen til Niki, som gjenkaller minner om en vital Stevie Nicks. Og det er vel et av de aller sterkeste komplimentene man kan gi en popvokalist. På internet har det blitt skrevet at Niki and The Dove høres ut som The Knife i en grand prix-setting; dét er noe flåsete formulert, men det har noe sant ved seg. De har en tiltalende evne til å blande det veldig kommersielle med det kunstneriske, som ikke er ulikt det de svenske søskenene har. Men de er mer poporienterte. Niki and The Dove har også en mystikk over seg, som sender tankene i rettning Kate Bush.

 

Det føles substansielt å lytte til Niki and The Dove, som om dette er noe viktig. I stor grad kommer det av Nikis ekstreme tilstedeværelse. Den har en iboende kraft som treffer en langt inni ryggmargen. Å skulle beskrive den føles nesten fåfengt, og man merker at klisjéene sitter løst. Man får lyst til å si ting som at den må oppleves for og forstås, at den er sjelsettende og at den er ekte. Og alt det der stemmer – selv om det er kleint formulert. Niki and The Dove er nye i elektropopklassen, og de har mye å bevise. Heldigvis for dem har de så mange kvaliteter at det tar dem ca. tre minutter inn i Dj, Ease My Mind (deres første singel) før de har overbevist i massevis.

By: Håvard Ringen