Walls

Kompakt - UK

Bandnavn er en kunst. En ting er at det skal være et godt ord, eller en sammensettning av gode ord, men det skal også kommunisere noe, det skal artikulere noe om musikken.Det finnes flust med gode bandnavn der ute, men kun et fåtall virkelig fantastiske bandnavn. Walls er et virkelig fantastisk bandnavn. Man skjønner nesten intuitivt hva slags musikk man har og hanskes med her. Vi kan eksemplifisere ved en assosiasjonsrekke, en six degrees of Walls om du vil.

 

Det første en musikknerd tenker på når han leser wall i sammenheng med musikk er Phil Spectors legendariske Wall Of Sound, dette lydbildet som preget sekstitallets girl-groups og som var nettop hva det lovet: en monumental vegg av lyd. Denne veggen av lyd i en mer moderne kontekst sender først og fremst tankene i rettning shoegaze-band og deres nistirring i golvet og deres bombardement av feedback og gitarstøy. Så kan vi ta med oss de assosiasjonene som skapes av at de er signet til Kompakt – europas kanskje viktigste plateselskap når det kommer til techno. Til slutt kan man ta med seg at de har en tydelig tidsriktig profil og en popsensibel estetikk. Kombinerer man dette så forstår man ganske raskt hva Walls handler om, og man forstår at det ikke holder å assosiere rundt dem, dette er et band som må oppleves.

 

 

 

Oppleve Walls kan man gjøre i bloggosphæren. Det vil si: man kan nesten ikke unngå å oppleve dem der. Walls har fanget zeitgeistet i 2010s mest trendsensibile musikk – de har truffet en nerve. Med en produksjonsteknikk som minner om den evinnelige strømmen av chillwave-band, altså et tydelig nikk til soveromsproduksjoner fra det glade (uendelig triste) åttitall, kombinert med en solid sans for mer kontemporær tekno (les: Køln, Berlin, Kompakt).

 

Walls har noe til felles med flere band på årets Ekko-program, en tendens om du vil. Nemlig at de står i fronten for det man gjerne kategoriserer som ny musikk, men at de samtidig inkorpererer tydelige nikk bakover i tid; de presterer å fremstå som både nostalgiske og fremtidsrettet på en gang. Dét er et ganske spennende element ved dette års Ekko-festival. Det kan virke som om at det i 2010 ikke lenger holder å lage moderne dansemusikk, man må inkorperere flere elementer i musikken, man må samtidig kunne vise at man har en forståelse av historien som har foregått en.

 

Walls har kun eksistert i rundt et år. De består av briten Sam Willis, fra Allez-Allez, og italieneren – og norgesvennen – Alessio Natalizia, som har gjestet Norge med begge bandene sine, Banjo Or Freakout og Discodrive. Deres konsert på Ekko vil bli en konsert som forener Køln-entusiaster og håpløse romantikere med åttitalls-sympatier – og den kommer til å bli dritbra! Walls er mer enn et fantastisk bandnavn.

By: Håvard Ringen