El Perro del Mar

Ingrid - SE

Det er fristende å beskrive El Perro del Mars musikk med ord som annerledes, utypisk. Klart hun er annerledes, ikke bare fordi hun lager popmusikk som hever seg over den gjengse utøvelsen av sjangeren, men også fordi hun skiller seg ut i det alternative svenske musikklandskapet. Det er lite bling, det er ikke stappfullt av obskøne og kredible referanser, det er ikke balearisk og virkelighetsfjernt, det plasserer seg i det hele tatt fjernt fra hele Sincerely Yours-pakken og andre trendfølsomme deler av svensk musikkliv. EPDMs uttrykk er mer humant og organisk.  

Hun slo for alvor gjennom med albumet From the Valley to the Stars fra 2008, som tydelig reflekterer hennes interesse for korsang. Lyden av korsang er nok noe som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på garvede hipstere, men i EPDMs makt blir den ganske magisk. For henne handler det ikke om korsang i seg selv, det handler om korsangens særegne måte å arrangere vokalharmonier på. Denne viljen til å strekke det popmusikalske formatet er det som gjør EPMD annerledes. 

Kommersiell popmusikk baserer seg nesten uten unntak på formler, hele musikkbransjen baserer seg på formler, suksessformler. Det er derfor det til stadighet kommerbølger av mer eller mindre likelydende artister. Det kan også sies å være en av årsakene til at popmusikken står i fare for å spise seg selv, eller for å være litt mindre dramatisk: bli kjedelig og flat. Det er derfor artister som EPMD er viktige, for at sjangeren ikke skal stagnere, for at det skal finnes en motvekt, en spenning; For at popmusikken fortsatt skal inneha elementer av autonomi. 

EPDM kommer denne høsten med sitt femte album, Pale Fire. Smakebitene fra albumet tyder på en noe mørkere og mer introvert musikk enn hva vi er vant til, men pop-perlene lurer selvsagt under overflaten. Og som alltid med et sedvanlig fokus på arrangement  og med en tydelig vilje til å utfordre uten å ofre den fengende siden.

By: Ekko